Ny dom fra Hålogaland lagmannsrett - Utvalgskrets ved nedbemanning.

- LH-2018-179158-

En arbeidstaker ble sagt opp som følge av nedbemanning, på bakgrunn av økonomisk underskudd i virksomheten.

Tre grunnvilkår må være oppfylt for at oppsigelsen ved nedbemanning er saklig. Det må foreligge saklig behov, være foretatt en interesseavveining og det må ikke foreligger annet passende arbeid. 

Lagmannsretten måtte med dette vurdere hvorvidt oppsigelsen var saklig, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 første og andre ledd.

Virksomheten besluttet å begrense utvelgelseskretsen til én bestemt stillingstype, hvor den oppsagte arbeidstaker var den eneste innehaveren av denne stillingstypen. Spørsmålet var hvorvidt det var adgang til å foreta en slik begrensning.

Den oppsagte arbeidstakeren sin stillingstype var den eneste i firmaet som ikke direkte genererte inntekter. Bakgrunnen for nedbemanning var «å unngå eller redusere underskudd for å sikre den fremtidige driften», som tilsa at det var naturlig å foreta nedbemanning ved akkurat den stillingen. Lagmannsretten kom således til at det forelå tungtveiende grunner bak en slik begrensning. Dette tilsier at begrensning av utvalgskretsen ikke gis en videre rekkevidde enn hensynene bak nedbemanningen tilsier.

Denne dommen er således rettsskapende vedrørende anvendelsesområdet til fastsettingen av utvalgskretsen ved nedbemanning.

Videre la lagmannsretten til grunn tingrettens avgjørelse om at det ikke eksisterte annet passende arbeid i virksomheten for den oppsagte. Det forelå også tilstrekkelig bedriftsøkonomisk grunnlag for oppsigelsen.

Deretter vurderte lagmannsretten hvorvidt det forelå ekstraordinære omstendigheter, som tilsa at ulempene for den oppsagte arbeidstaker veide tyngre enn virksomhetens behov. I den konkrete vurderingen ble virksomhetens behov for å ta grep på bakgrunn av den økonomiske nedgangen vurdert på den ene siden. På den andre siden ble det vektlagt den oppsagte arbeidstakers vanskelighet for å få nytt arbeid, på bakgrunn av alder og redusert arbeidskapasitet grunnet en kronisk sykdom.

For senere tilfeller, gir dette en veiledning for hvilke momenter som kan vektlegges ved interesseavveiningen, samt hvilken vekt disse kan tillegges. Lagmannsretten konkluderte på bakgrunn av interesseavveiingen med at virksomhetens behov veide tyngre enn ulempene for den oppsagte arbeidstakeren.

Oppsigelsen var med dette saklig.

 

Av Thomas Benson og Sigrid Marton